Bilen min er en magisk reisevogn!
Barna mine ser ut til å tro at bilen min er en slags magisk teleporteringsbil som også fungerer som en lekeboks / skap!
For øyeblikket har jeg, vent på det, dette i bilen min og bagasjerommet:
- En rød trehjulssykkel (for en 3 år gammel, ikke en mini skala!)
- Dolly barnevogn
- 2 babydukker
- 2 babydukketepper (vi vil ikke at de skal bli kalde mamma!)
- Babydukkeklær
- Babydukker bleier og flasker
- Fargebøker
- Vanlig papir
- Blyanter, fargestifter og tusjer
- 200 par barnesko !!!
- 2000 sokker!
- En pute
- Tallrike matbokser
- Sønnestolen min fra skolen, så vel som alle siste semesterbøker
- Mine sønner skoletaske (helligdager)
- En jakke og skjerf
- Tomme Mini Cheddar-pakker
- Popcorn
- Smuler
- og en patridge og et pæretre!
- åh og et førstehjelpsutstyr!
Alvor!
Jeg kan spørre dem, rope på dem hundre ganger for å ta tingene deres ut av bilen, men nei, så snart vi drar inn i oppkjørselen, hopper de ut og løper til inngangsdøren som om de går døde utenfor og de må løp eller ellers bli spist!
Jeg mener hva skjer med det? Det er som om de har så morsomme ting å gjøre inne, at de ikke kan vente et øyeblikk på å gå inn. Men så selvfølgelig en halvtime senere, jeg er booooored mamma, vi har ingenting å gjøre, boo hoo. Hvorfor kommer du ikke og hjelper meg med å rense bilen? NOO mamma, jeg kan ikke magen min er vond, bena er vondt, jeg er sliten, jeg er sulten.
Og det er en annen ting, når Brave Knight muter rundt huset og jeg ber ham komme og hjelpe meg med noe, hvordan kommer det plutselig hans Que at han trenger å kaste! Ingen vitser han kan legge på sofaen, spille Lego eller Xbox, og han har det bra, selv om han forteller meg at han kjeder seg. Men hver jævla gang jeg ber ham om å hjelpe meg, som å ta ut skitten. Jeg vil ringe ham igjen, og jeg får svaret, jeg får en poo mamma, jeg kan ikke gjøre det nå. HVA!
Så når vi besøker moren min i Hermanus, det er en 2-timers tur gjennom to fjelloverganger, sovner barna noen ganger i bilen ikke langt hjemmefra, og når vi kommer dit, vekker jeg dem. Så for dem må det virke som en teleporteringsenhet. De sovner i Cape Town og våkner i Hermanus 5 minutter senere, som om bestemor fortsatt bor rett nede i veien. Lucky Cheeky apekatter. Jeg hater å kjøre bil.
En venn og jeg snakket om barndommen vår her om dagen, og vi sa hvordan foreldre pleide å få oss til å sitte ved bordet og spise all maten, ellers fikk vi ikke stå opp. God sorg hvis jeg prøvde at de hele tiden ville sulte med barna mine. Vi trenger vanligvis å ha noen alternativer for barna, ellers spiser de ikke! Vil du ha lapskaus? Er det erter i det, ja, ok da nei. Vil du ha et eggerøre da? nei jeg har ikke lyst på egg. Ok ... vel så bare for i kveld har du litt grøt så i det minste er magen full. Nei takk, jeg er ikke sulten. GRRRrrrr, og hvis du sier det bra, kan du gå og sove sulten, hva er svaret jeg får, OK mamma, det er greit. Og så sovner du og føler deg som den verste forelderen som noensinne lar barnet ditt sove sulten. Du kan ikke vinne. Og hvis du får dem til å sitte der til maten deres er ferdig, vil du ende opp med å sitte der i timevis fordi dagens barn er utholdende. WOW de kan teste deg.
Noen andre som opplever dette med barna sine?
