I dag skriver jeg blindt
via Daglig ledetekst: blindt
Blindt
Noen dager vil ikke tankene mine ordne seg. Jeg har en million tanker som ruller rundt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal ordne dem. Det er da jeg skriver blindt. Jeg skriver fordi det å få ting ut av hodet mitt og skrive dem ned hjelper meg med å redusere rotet. Jeg vet ikke en gang hva som er galt noen dager. Jeg vet bare at jeg ikke kan fokusere. Som for eksempel i går kveld. Jeg la meg i sengen i over en time og kunne ikke sovne. Jeg lå våken og stresset over ting jeg ikke en gang visste at jeg kunne stresse med. Jeg følte at jeg drakk en gryte med kaffe før sengetid, og jeg drikker ikke engang koffein, så jeg vet at det ikke var problemet. Kanskje jeg spiste for mye bursdagskake på datteren min, jeg vet ikke. Jeg bekymrer meg for om hun hadde det gøy, og om vennene hennes hadde det gøy. Følte noen av barna seg utenfor? Takk hun alle for at de kom? Festen var en og en halv times kaos som jeg stresset med i en måned. Jeg har denne frykten for at alle må avbryte i siste øyeblikk, og datteren min vil havne på en bursdagsfest og ingen vil være der. Det skjedde faktisk med noen jeg kjenner, og hver gang jeg tenker på det, kryper jeg sammen. Jeg tror ikke jeg klarer å se barnet mitt gå gjennom den slags skade. Når jeg skriver det ned, virker det hele så latterlig. Det er MÅTT verre ting som kan skje i noens liv. Likevel finner jeg måter å bekymre meg for å glemme det.
Nå gjør vi oss klare til å gå på bryllupsreisen. Jeg booket meg selv for de neste to ukene, så jeg har bokstavelig talt ingen ekstra minutter hver dag. Jeg må gjøre meg klar for ferie og også sørge for at alt er satt slik at datteren min har det hun trenger når jeg er borte. Dette er det lengste jeg noen gang har vært borte fra henne, og tanken på det i seg selv sender meg inn i et annet mønster av bekymring. Vil jeg savne henne for mye? Vil hun være ok mens jeg er borte? Og hvorfor i all verden gikk jeg med på å gå til Mom Prom Fundraiser fredagen før påske? Det er DENNE fredagen, og jeg har ikke engang en kjole. Jeg har allerede bestilt lunsjtiden full, så det er ikke tid der. Kanskje jeg klarer det onsdag etter jobb. Men hva om jeg ikke finner en kjole? Det gir meg en dag. Jeg trodde denne helgen var datterens helg med faren sin, men fordi det er påskeferien min, er det helgen min. Så går jeg og bestiller Mom Prom og en håravtale i helgen min med barnet mitt som tar meg bort fra henne enda mer.
Nevnte jeg at jeg er ekspert på å bekymre meg? Jeg kan skape situasjoner i hodet mitt som ikke en gang har skjedd og mulle over dem i flere timer. Så jeg la dem på papir, og det hjelper meg å innse at ting kan være verre. Liker verre. Men så er det pengesaken.
Jeg prøver ikke å bruke pengene mine useriøst. Jeg sparer så mye jeg kan, men det er uker da det virker som alle mulige utgifter som kan komme opp. Jeg ser den dårlige sparekontoen minke av og jeg begynner å bekymre meg. Og jeg burde ikke bekymre meg for penger. Jeg burde ikke bekymre meg for noe av dette. Loven om tiltrekning forteller meg at hvis jeg bekymrer meg for noe, vil jeg bare få mer bekymring. Jeg må bare kutte ned og få meg tilbake på sporet.
De sier at bekymring er som en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre, men det kommer deg ikke noe sted. Det er så sant. Jeg har tilbrakt hele formiddagen i god form og en god porsjon i går kveld, og jeg er akkurat der jeg hadde vært hadde jeg bare bodde i øyeblikket og stolte på universet. Men jeg kan ikke ta det tilbake nå. Jeg kan bare gå videre og gjøre mitt beste for å holde meg fokusert og stole på. Og kanskje det å skrive dette og få det hele ut av hodet, vil hjelpe :)
